Hvordan vet jeg om klokken er vanntett?

La oss avklare en ting med det samme; vanntett betyr ikke alltid vanntett. Som med så mange ting her i livet finnes det ulike grader av vannbestandighet hos en klokke. Jeg syns det er passende å oppklare betydningen av et par begreper som stadig benyttes når vi snakker om vann og klokker i samme setning.

Begrepsavklaring: Meter, ATM og BAR
Disse begrepene minner meg et fag jeg med viten og velvilje valgte konsekvent bort på videregående. Likevel er de såpass relevante for klokkeentusiaster at jeg ikke så noen annen utvei enn å gjøre et lite dykk i materien. Dessuten har jeg jo som alltid i slike situasjoner min beste kunnskapsvenn lett tilgjengelig: Google. 

I tillegg til “meter” møter man ofte begrepene “ATM” og “BAR” på produktsider som skal gi deg informasjon om klokkens vannbestandighet. ATM betyr rett og slett atmosfærer, der 1 ATM tilsvarer 10 meter. BAR skiller seg ikke vesentlig fra ATM som måleenhet: 1 ATM = 1.01 BAR. Dersom du ikke (som meg) er opptatt av tall etter komma, så kan du for alle praktiske formål anse disse måleenhetene som det samme. Begrepene sier altså noe om hvilken trykkbelastning de er utsatt for under testingen av dem. Dette indikerer ikke at du kan dykke med en klokke som er trykktestet og godkjent for 3 ATM på 30 meters dyp eller for 10 ATM på 100 meters dyp. Det betyr snarere at lufttrykket som er brukt i trykktesten er tilsvarende det trykket man møter på 30 eller 100 meters dyp. 


Vanntetthet
Så, hvordan vet du hva klokken din egentlig tåler av vann, da? Dette med vanntetthet er jo litt misvisende. Merking av vanntetthet er snarere en klassifisering som kan gi deg en pekepinn på hva klokken tåler av vann. La oss ta en nærmere titt. 

Ingen merking
Har klokken ikke merket noen form for indikasjon på vanntetthet, bør du ikke ha den på i anledninger der du svetter mer enn vanlig, eller i regn og yr. Klokken er etter alt å dømme ikke trykktestet i det hele tatt, og du bør derfor regne med at den ikke tåler noen form for vann eller fuktighet, uavhengig av tiden den blir utsatt for det. 

1 ATM/BAR: 10 meter 
En klokke som er testet og godkjent for 1 ATM er som regel støvbeskyttet, men er ikke beskyttet mot vann og fuktighet. Du bør derfor ikke bruke klokken hvis det er en mulighet for at du vil svette mer enn vanlig, eller at du ikke kan beskytte den mot regn eller yr i luften.

3 ATM/BAR: 30 meter
En klokke som er godkjent for 3 ATM/BAR er til en viss grad vannbeskyttet. Uret skal tåle vannsprut og regn eller yr, men bør ikke bli utsatt for dette over lang tid. Du bør ikke dusje, bade, vaske bil eller oppvask med dette uret på armen. I utgangspunktet skal uret tåle disse aktivitetene over kort tid, men fordi tiden ofte går raskt under slike aktiviteter er det fort gjort å utsette uret for mer enn det tåler. 

5 ATM/BAR: 50 meter
Er klokken merket med 5 ATM/BAR, skal det tåle mye vann. Det vil si at du kan dusje og bade på grunt vann med uret på armen. Bader du i sjøen, bør du huske å skylle klokken etter bading da salter kan være ødeleggende for uret. 

10 ATM/BAR - 50 ATM/BAR: 100 meter - 500 meter 
Disse klokkene er de eneste som med god grunn kan kalles vanntett. Du skal kunne benytte uret ved en lang badetur, svømming, surfing og snorkling. Ønsker du å dykke med klokken vil jeg likevel anbefale klokker som er spesialdesignet nettopp for dette, fordi de gjennom andre tilleggskrav er godkjent for den aktiviteten. 

Kondens
Uavhengig av hvilken klassifisering på den overnevnte skalaen en klokke befinner seg, er det alltid fare for at kondens kan oppstå i klokken. Du vil i slike tilfeller se duggdråper på innsiden av glasset, og dette går dessverre ikke vekk av seg selv. Oppdager du kondens i klokken er det svært viktig å henvende seg til en urmaker snarest for å få kondensen ut. Går det for lang tid vil uret kunne bli totalskadet. 

Kondens oppstår gjerne ved raske temperatursvingninger. Et eksempel kan være at du snøbader for deretter å gå inn i en badstue. I slike tilfeller bør du unngå å bære uret uavhengig av om det er trykktestet for 50 ATM.